Vår lille hageflekk

Da vi kom tilbake fra Norge, ble det raskt åpenbart at bakhagen ikke akkurat var i tipp-topp stand. Vi hadde satt opp et slags partytelt i vinter, men det tålte ikke alle stormene, så nå var det til nedfalls. Og tre uker uten vedlikehold hadde ført til masse sand og søppel i krokene.





Ikke så imponerende, nei?

Så da var det bare å brette opp ermene og begynne å rydde. Vi skrudde ned "teltet", feiet og spylte plassen og vasket hagemøblene. Qatalum spanderer 1500 riyal for å kjøpe planter og blomster til bakhagen, så vi dro på Plant Masterd [sic] og kjøpte trær og "cactos".

Om jeg får si det selv, så ble resultatet minst 70% finere!

Tilbake til dishdash og pitabrød

For det er vel Qatars svar på striskjorte og havrelefse, går jeg ut fra.

Nå er det snart en uke siden vi kom tilbake til Qatar, og det er både hyggelig og litt trist. Trist er det jo å reise fra familie, venner og katten, men det er godt å se igjen de man har her også. Sånt må man jo bare ta med seg når man skal bo utenlands. Vi har hatt en aldeles herlig ferie i Norge, og gleder oss veldig til å dra hjem til jul. Foreldre og svigerforeldre kommer også på besøk i oktober, så det skal bli stas.

Nå er det på en måte unntakstilstand her, for de aller fleste fruene og en del av herrene er hjemme på ferie. Vi som er igjen prøver å unngå varmen (det var 47 grader i går) eller sanden. Nå har det blåst i ett siden vi kom hjem, og jeg håper virkelig det løyer snart. Man graver sand ut av de merkeligste steder, både på gjenstander og kropp, og jeg har for lengst lært meg å overse støvet som ligger tjukt en time etter vasking. Bor man i en ørken, så bor man i en ørken.

Nå er det helt annerledes å være her enn i første periode. Da var alt nytt og man måtte orientere seg hele tiden, nå vet man hvor ting er og føler seg ikke som om man har havnet på en annen planet hele tiden. Nå er dette også "hjemme".

Ble positivt overrasket over at de hadde plantet rundt huset vårt til vi kom hjem, vi har den søteste lille palme ved inngangsdøren. Og det beste av alt er at MAUREN ER BORTE FRA KJØKKENET! Hurra!

Sommerferie

Da har jeg tatt sommerferie! Reiste til Norge natt til 30. april, og det er deilig å være hjemme hos katten, familie og venner.

Roger har ferie fra. 25. juni, så han kommer etter da.

God sommer!

Et yrende dyreliv

Før vi skulle reise til Qatar, ble vi fortalt at det ikke var så veldig mange dyr i Qatar. Kanskje noen dromedarer, eventuelt noen skorpioner ute i ørkenen. Jaggu tok de feil, for her spretter det opp de herligste husdyr som ingenting. Naboen har kakerlakker (ok, én kakerlakk) på kjøkkenet, jeg har en horde med maur på kjøkkenbenken og rotter jogger rundt i gatene og har seg. Jonny var skikkelig tøff da han løp rundt med kosteskaftet og prøvde å jage vekk rotter fra understellet på bilen i går kveld. Management har lagt ut rottegift, så vi får håpe det hjelper.

I dag kom jeg ned til en gjenglemt smørkniv med jordbærsyltetøy på, og en gjeng med overlykkelige maur som storkoste seg på den. Da var det nok (ok, det var nok for to uker siden), og jeg fikk Roger til å kontakte pestkontrollen. De skal komme og gasse huset, men da er jeg heldigvis vel hjemme i Norge. Lurer på hvilke kosedyr som møter meg når jeg kommer tilbake?

Olaf, du må vakne! India-narane kjem!

Her i Qatar består 90% av befolkningen av fremmedarbeidere, og størsteparten av dem er fra India, Nepal, Pakistan og Filippinene. Gudene må vite hva de driver med i ukedagene, men på fredag er det kun én ting som gjelder: Å sitte i rundkjøringer og ta seg ut. Og når de ikke sitter i rundkjøringen, går det i å krysse veien, helst der fartsgrensen er 100 km/t og det er mer enn to filer. Det er rett og slett merkelig at det er flere indere igjen i India, når man ser hvor gloherske de er på å hive seg ut foran nærmeste Landcruiser.

Ellers koser de seg også med å kjøre rundt i globusser, hvor de stirrer på alt og alle rundt seg. Helst hunkjønn, men kresne kan man ikke akkurat kalle dem. En fire-fem timers stirring pr dag, og inderen kan legge seg med et smil om munnen.

Gamle venner, nye venner

Noe av det morsomste ved å flytte til et nytt sted er å bli kjent med nye mennesker. Vi er så heldige at vi har både gamle kjente og nye venner på samme sted. Det kan bli riktig så multikulturelt til tider, med folk fra både Norge, Sør-Afrika, Portugal, Australia, Ghana og Qatar.

Noen av de vi har blitt best kjent med er selvfølgelig naboene fra Årdal, Tove og Jonny, og lenger opp i gata bor Jolene og Sergio fra Sør-Afrika/Portugal. Vi har til og med blitt kjent med Nasser fra Qatar, via Jonny og Tove som møtte ham på previsiten i november i fjor. Og selvfølgelig har vi ikke glemt våre norske helter Odd Roar, Hans og Ingebrigt. En kveld på puben er jo nesten som å være på Rallar'n, med alle sunndalinger som er der.

Det kommer iallfall til å være veldig trist å flytte herfra igjen, så vi får prøve å holde kontakten så godt vi kan.

DJ Tiësto in Doha!

Forrige uke fikk Roger nyss om at det skulle være Beach Party med DJ Tiësto på Intercontinental Beach i Doha. Jeg har aldri vært noen fan av denne fyren, hadde vel knapt nok hørt navnet før. Men Roger mente bestemt at dette var noe vi måtte få med oss, så jeg tenkte "whatever" og bestemte meg for at det sikkert kom til å bli en opplevelse selv om jeg ikke var så interessert i musikken.

Halleluja, jeg angret ikke på det! Torsdag 12. mars troppet vi (altså jeg, Roger, Ingebrigt Bøe, Odd Roar Horvli og Hans Thomas Mahle) opp med VIP-billetter på beachen, fikk gullarmbånd og fikk gå inn på VIP-tribunen, hvor vi satt ca 50 cm fra baren og 50 meter fra scenen. Det var ikke så mange mennesker der, men vi satte oss ned (i egen sofa med bord og blomsteroppsats, fancy) og nøt lysshowet, øl og drinker. Oppvarmingsdjen var bare sånn passe, så vi tenkte at det ikke kom til å bli så veldig mye bedre da denne Tiëstoen kom. Men sannelig tok vi feil! Da han begynte å spille, var det en enorm folkemasse foran scenen, og alle var i storslag. Vi hadde på dette tidspunktet blitt ganske bra i formen selv, og det var kjempegøy å stå der sammen med så mange glade og feststemte mennesker og bare danse, prate og le.

Klokka halv to var det slutt på musikken, og etter en del om og men fikk vi praiet en Jaguar (ja, fint skal det være når man er VIP), og det var en småsliten gjeng som endte opp i Mesaieed en gang utpå morgenkvisten.

Har du sjansen, dra absolutt på beach party! (Men ikke drikk mer enn fem Bullfrog Cocktails, jeg bare nevner det!!!)