Et yrende dyreliv

Før vi skulle reise til Qatar, ble vi fortalt at det ikke var så veldig mange dyr i Qatar. Kanskje noen dromedarer, eventuelt noen skorpioner ute i ørkenen. Jaggu tok de feil, for her spretter det opp de herligste husdyr som ingenting. Naboen har kakerlakker (ok, én kakerlakk) på kjøkkenet, jeg har en horde med maur på kjøkkenbenken og rotter jogger rundt i gatene og har seg. Jonny var skikkelig tøff da han løp rundt med kosteskaftet og prøvde å jage vekk rotter fra understellet på bilen i går kveld. Management har lagt ut rottegift, så vi får håpe det hjelper.

I dag kom jeg ned til en gjenglemt smørkniv med jordbærsyltetøy på, og en gjeng med overlykkelige maur som storkoste seg på den. Da var det nok (ok, det var nok for to uker siden), og jeg fikk Roger til å kontakte pestkontrollen. De skal komme og gasse huset, men da er jeg heldigvis vel hjemme i Norge. Lurer på hvilke kosedyr som møter meg når jeg kommer tilbake?

Olaf, du må vakne! India-narane kjem!

Her i Qatar består 90% av befolkningen av fremmedarbeidere, og størsteparten av dem er fra India, Nepal, Pakistan og Filippinene. Gudene må vite hva de driver med i ukedagene, men på fredag er det kun én ting som gjelder: Å sitte i rundkjøringer og ta seg ut. Og når de ikke sitter i rundkjøringen, går det i å krysse veien, helst der fartsgrensen er 100 km/t og det er mer enn to filer. Det er rett og slett merkelig at det er flere indere igjen i India, når man ser hvor gloherske de er på å hive seg ut foran nærmeste Landcruiser.

Ellers koser de seg også med å kjøre rundt i globusser, hvor de stirrer på alt og alle rundt seg. Helst hunkjønn, men kresne kan man ikke akkurat kalle dem. En fire-fem timers stirring pr dag, og inderen kan legge seg med et smil om munnen.

Gamle venner, nye venner

Noe av det morsomste ved å flytte til et nytt sted er å bli kjent med nye mennesker. Vi er så heldige at vi har både gamle kjente og nye venner på samme sted. Det kan bli riktig så multikulturelt til tider, med folk fra både Norge, Sør-Afrika, Portugal, Australia, Ghana og Qatar.

Noen av de vi har blitt best kjent med er selvfølgelig naboene fra Årdal, Tove og Jonny, og lenger opp i gata bor Jolene og Sergio fra Sør-Afrika/Portugal. Vi har til og med blitt kjent med Nasser fra Qatar, via Jonny og Tove som møtte ham på previsiten i november i fjor. Og selvfølgelig har vi ikke glemt våre norske helter Odd Roar, Hans og Ingebrigt. En kveld på puben er jo nesten som å være på Rallar'n, med alle sunndalinger som er der.

Det kommer iallfall til å være veldig trist å flytte herfra igjen, så vi får prøve å holde kontakten så godt vi kan.

DJ Tiësto in Doha!

Forrige uke fikk Roger nyss om at det skulle være Beach Party med DJ Tiësto på Intercontinental Beach i Doha. Jeg har aldri vært noen fan av denne fyren, hadde vel knapt nok hørt navnet før. Men Roger mente bestemt at dette var noe vi måtte få med oss, så jeg tenkte "whatever" og bestemte meg for at det sikkert kom til å bli en opplevelse selv om jeg ikke var så interessert i musikken.

Halleluja, jeg angret ikke på det! Torsdag 12. mars troppet vi (altså jeg, Roger, Ingebrigt Bøe, Odd Roar Horvli og Hans Thomas Mahle) opp med VIP-billetter på beachen, fikk gullarmbånd og fikk gå inn på VIP-tribunen, hvor vi satt ca 50 cm fra baren og 50 meter fra scenen. Det var ikke så mange mennesker der, men vi satte oss ned (i egen sofa med bord og blomsteroppsats, fancy) og nøt lysshowet, øl og drinker. Oppvarmingsdjen var bare sånn passe, så vi tenkte at det ikke kom til å bli så veldig mye bedre da denne Tiëstoen kom. Men sannelig tok vi feil! Da han begynte å spille, var det en enorm folkemasse foran scenen, og alle var i storslag. Vi hadde på dette tidspunktet blitt ganske bra i formen selv, og det var kjempegøy å stå der sammen med så mange glade og feststemte mennesker og bare danse, prate og le.

Klokka halv to var det slutt på musikken, og etter en del om og men fikk vi praiet en Jaguar (ja, fint skal det være når man er VIP), og det var en småsliten gjeng som endte opp i Mesaieed en gang utpå morgenkvisten.

Har du sjansen, dra absolutt på beach party! (Men ikke drikk mer enn fem Bullfrog Cocktails, jeg bare nevner det!!!)

Hjem, kjære hjem!

Da har vi etter diverse hotellopphold og flytting hit og dit endt opp i Mesaieed, eller gokk, huttiheita, evt. der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det er iallfall reaksjonene når vi forteller Doha-bøgg hvor vi bor. Tre mil er visst utrolig langt i Qatar-målestokk, men det er jo et lite land, så det skal vel ikke så mye til.

Utenfor allfarvei eller ikke, her trives vi godt! Huset er helt perfekt, og (bank i bordet), vi har ikke hatt en eneste lekkasje eller annen form for feilkakk! Det eneste vi mangler, er hagemøbler. De skulle visst komme i slutten av februar, men nå er det visst slutten av mars som gjelder. Vi får se.

Dagene går utrolig fort. Roger er på jobb fra søndag til torsdag, og jeg er hjemme og studerer. På kveldstid er det tennis, swingkurs, turer inn til Doha, strikkeklubb og ellers vanlig latskap som gjelder. Vips, så er det torsdag og helg igjen. Med denne farten er det ikke lenge før vi står der og skal flytte hjem!

(Bilder kommer etterhvert, får se om mobilmodemet bestemmer seg for å være venn med meg en dag!)

The Pearl

Heisann, er det en blogg her og, ja? Den har visst blitt sørgelig forsømt i det siste pga. flytting og mangel på nett, men vi prøver igjen!

En lørdag for noen uker siden tok Roger og jeg oss en liten utflukt ut til The Pearl. Dette er en menneskeskapt øy på vestsiden av Doha, formet som en østers med en perle inni. Dere har kanskje hørt om palme- og verdenskart-øyene som bygges i Dubai, og i kjent stil kan ikke Qatar være dårligere. Grunnen til at øya heter The Pearl, er at perledykking var Qatars hovedindustri før de fant olje og gass. Øya er fortsatt under bygging, men det er deler av den som er ferdig og åpen for ferdsel. Denne øya er det eneste stedet i Qatar hvor utlendinger har lov til å kjøpe eiendom, og jeg kunne gjerne tenkt meg en leilighet her! Det er vel bare urlitegrann utenfor rekkevidde av vår lommebok.

Her kan man spasere på strandpromenaden og besøke kaféer og restauranter, eller shoppe i butikker som Armani, Hermés, Bvlgari og Ferrari... Hehe, det ble bare kaffe på oss.

(Flere bilder kan sees på Facebook.)

Sjekketriks

Sist mandag var jeg på strikkeklubb i Doha, og jeg kjørte den splitter nye svarte Toyota Pradoen vår. På vei hjemover, satt jeg og digget Dance With A Stranger på full guffe og hadde det generelt sett ganske fint.

Så stopper jeg på rødt lys, og plutselig får jeg se en mann i nabobilen som veiver og peker og prøver å få oppmerksomheten min. Dette var et såkalt "lakentroll", altså en qatar med hvit kjortel og skjerf på hodet.

Ooops, tenkte jeg, hva har jeg gjort nå. Jeg prøvde å signalisere at jeg ikke forsto og trakk på skuldrene, men han ga seg ikke. Til slutt skrudde jeg ned musikken og kjørte ned vinduet.

Samtalen forløp som følger:
Lakentrollet: Hi, I was wondering if your car was for sale!
Solveig: No, it's not for sale.
LT: Oh, too bad, because it's a very attractive car! (Ikke så rart at han syntes det, for han kjørte akkurat maken.)
S: Yes, it's brand new.
LT: Where are you from?
S: I'm from Norway.
LT: Say, where do you work? You look very familiar!
S: I don't work here, but my husband works at Qatalum.
LT: Aaaah, OK! It's very nice to have you in our country!

Så ble det grønt lys, og jeg kjørte hjem mens jeg humret i skjegget. Det er første gang jeg har hørt at jeg har "an attractive car".