Sjekketriks

Sist mandag var jeg på strikkeklubb i Doha, og jeg kjørte den splitter nye svarte Toyota Pradoen vår. På vei hjemover, satt jeg og digget Dance With A Stranger på full guffe og hadde det generelt sett ganske fint.

Så stopper jeg på rødt lys, og plutselig får jeg se en mann i nabobilen som veiver og peker og prøver å få oppmerksomheten min. Dette var et såkalt "lakentroll", altså en qatar med hvit kjortel og skjerf på hodet.

Ooops, tenkte jeg, hva har jeg gjort nå. Jeg prøvde å signalisere at jeg ikke forsto og trakk på skuldrene, men han ga seg ikke. Til slutt skrudde jeg ned musikken og kjørte ned vinduet.

Samtalen forløp som følger:
Lakentrollet: Hi, I was wondering if your car was for sale!
Solveig: No, it's not for sale.
LT: Oh, too bad, because it's a very attractive car! (Ikke så rart at han syntes det, for han kjørte akkurat maken.)
S: Yes, it's brand new.
LT: Where are you from?
S: I'm from Norway.
LT: Say, where do you work? You look very familiar!
S: I don't work here, but my husband works at Qatalum.
LT: Aaaah, OK! It's very nice to have you in our country!

Så ble det grønt lys, og jeg kjørte hjem mens jeg humret i skjegget. Det er første gang jeg har hørt at jeg har "an attractive car".

Ulv, ulv!

Da vi var i den gamle souken for å bestille overmadrass på fredag, gikk vi forbi en sjappe som solgte antikviteter og snurrepiperier. Roger fikk øye på et helt hvitt skinn som viste seg å være et ulveskinn. Selvsagt skulle han få "very good discount" av selgeren.

Roger klarte ikke å glemme dette skinnet, så da vi kom for å hente tidligere nevnte overmadrass, måtte vi gå innom og se på ulveskinnet igjen. Han fikk prutet det ned til en god pris, og var på nippet til å kjøpe det der og da. Jeg fikk overtalt ham til å vente til vi hadde hørt med tollvesenet hvilke regler som gjaldt. Det hadde vært for ille å kjøpe den og ikke kunne ta den med hjem.

Mandag gikk med til å ringe tollvesenet, men han fikk ikke svar på spørsmålet før på tirsdag. Vi trenger en løyve fra Qatars myndigheter for å ta med skinnet inn i Norge, og sannelig har vi god tid på oss til å søke etter den. Så snart lyset var grønt for ulvekjøp, var ikke Roger til å stoppe. Som dere ser var det en svært blid og fornøyd sunndaling som hadde sikret seg ulveskinn den dagen.

Spasertur langs Al Corniche

Mandag blåste det så mye at vi ikke ville ligge på stranda, og jeg hadde en ledig bil, så Tove, Cecilie og jeg bestemte oss for å ta en spasertur langs Al Corniche. Dette er veien som går langs bukta i Doha, og den har en nydelig strandpromenade langs hele lengden. Hele promenaden er ca 7 km lang, men vi gikk bare litt over halvparten.

Langs veien ligger mange flotte bygninger, for eksempel Emirens palass, National Teatre, posthusbygget samt de høye skyskraperne nede i sentrum. Man kan se at dette er Dohas prydgate, for det er nydelig rundt der med gress, blomster og palmer på rabattene, og flere skulpturer og fontener. Om kvelden er det helt fantastisk å kjøre denne veien og se lysspillet i alle skyskraperne.

Hverdagsliv på Marriott-stranda

Når mannfolka er på jobb, nyter fruene livet på stranda. I dag var det 25 varmegrader, skyfri himmel og en deilig kjølende bris. Når man i tillegg får servert drikke og iskrem bare man knipser i fingrene, kan man knapt ha det bedre.

Det er et yrende fugleliv nede mellom palmene, men i dag var de uvillig til å posere. Jeg fikk et par småfugler, men dessverre ikke papegøyene jeg ville ta bilde av. Til gjengjeld er det mange andre store "fugler" som suser over hodene våre, for flyplassen ligger like ved.

Jeg fikk snikfotografert en bestemor som var virkelig strandantrukket i svart abaya, holdt på å smelte bort bare av å se på henne.

Innfødt?

Nå har vi vært her i Qatar i tre og en halv uke, og turistfølelsen begynner så smått å slippe taket. I går var vi i souken og kjøpte overmadrass av en lokal kjøpmann, pussig å se at et slikt gammelt marked kan brukes til nyttige ting, og at det ikke bare er en masse unyttig dilldall og suvenirer. Her kan man finne stort sett alt man trenger til en billig penge.

Etter handelen spaserte vi litt rundt, og satte oss ned på en utekafé, hvor vi fikk prøve den lokale spesialiteten shisha, vannpipe. Roger har som dere ser stilen inne. Det smakte mint og var spesielt, men godt.

Vi kjørte ut til "du store Al Wakra" med overmadrassen etterpå, og faktisk hadde de vært inne og byttet lyspærer og vasket ned leiligheten. Det var positivt. Vi fikk pyntet med noen duker og stearinlys, så det ble jo riktig så trivielt. Vi bor fortsatt på hotell, for vi skal vente til det har kommet oppvaskmaskin i huset. Så hørte vi rykter om at fra 20. februar blir det 50 nye hus i Mesaieed klare, så vi håper at det går raskt å få flyttet dit, for det er jo dit vi helst vil. Kryss alle fingre og tær!