onsdag 22. juli 2009

Tilbake til dishdash og pitabrød

For det er vel Qatars svar på striskjorte og havrelefse, går jeg ut fra.

Nå er det snart en uke siden vi kom tilbake til Qatar, og det er både hyggelig og litt trist. Trist er det jo å reise fra familie, venner og katten, men det er godt å se igjen de man har her også. Sånt må man jo bare ta med seg når man skal bo utenlands. Vi har hatt en aldeles herlig ferie i Norge, og gleder oss veldig til å dra hjem til jul. Foreldre og svigerforeldre kommer også på besøk i oktober, så det skal bli stas.

Nå er det på en måte unntakstilstand her, for de aller fleste fruene og en del av herrene er hjemme på ferie. Vi som er igjen prøver å unngå varmen (det var 47 grader i går) eller sanden. Nå har det blåst i ett siden vi kom hjem, og jeg håper virkelig det løyer snart. Man graver sand ut av de merkeligste steder, både på gjenstander og kropp, og jeg har for lengst lært meg å overse støvet som ligger tjukt en time etter vasking. Bor man i en ørken, så bor man i en ørken.

Nå er det helt annerledes å være her enn i første periode. Da var alt nytt og man måtte orientere seg hele tiden, nå vet man hvor ting er og føler seg ikke som om man har havnet på en annen planet hele tiden. Nå er dette også "hjemme".

Ble positivt overrasket over at de hadde plantet rundt huset vårt til vi kom hjem, vi har den søteste lille palme ved inngangsdøren. Og det beste av alt er at MAUREN ER BORTE FRA KJØKKENET! Hurra!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar