Da vi var i den gamle souken for å bestille overmadrass på fredag, gikk vi forbi en sjappe som solgte antikviteter og snurrepiperier. Roger fikk øye på et helt hvitt skinn som viste seg å være et ulveskinn. Selvsagt skulle han få "very good discount" av selgeren.
Roger klarte ikke å glemme dette skinnet, så da vi kom for å hente tidligere nevnte overmadrass, måtte vi gå innom og se på ulveskinnet igjen. Han fikk prutet det ned til en god pris, og var på nippet til å kjøpe det der og da. Jeg fikk overtalt ham til å vente til vi hadde hørt med tollvesenet hvilke regler som gjaldt. Det hadde vært for ille å kjøpe den og ikke kunne ta den med hjem.
Mandag gikk med til å ringe tollvesenet, men han fikk ikke svar på spørsmålet før på tirsdag. Vi trenger en løyve fra Qatars myndigheter for å ta med skinnet inn i Norge, og sannelig har vi god tid på oss til å søke etter den. Så snart lyset var grønt for ulvekjøp, var ikke Roger til å stoppe. Som dere ser var det en svært blid og fornøyd sunndaling som hadde sikret seg ulveskinn den dagen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, det er viktig å ikke rope ulv før skinnet er skutt.
SvarSlett