Ingen vei tilbake!

Den 6. januar 2009 var det klart for avreise til Qatar. Etter et par søvnløse netter med sommerfugler i magen skulle det store skje. Vi hadde sendt flyttelass i forveien, men likevel ble det en del bagasje som skulle med. På Molde måtte vi betale overlast, og Roger mumlet noe om kvinnfolk og pakking.

Gizmo fulgte nøye med på pakkingen, men jeg tror ikke han forstår at vi skulle reise bort så langt og så lenge. Heldigvis har han funnet tonen med "onkel" Simon, som skal bo sammen med pusen og passe på huset mens vi er borte. Det var veldig trist å si farvel både til foreldre, søsken, slekt og venner, og ikke minst katten, men forhåpentligvis går tiden fort til vi sees igjen.

Turen gikk først til Molde med Johan som sjåfør og Signe som medpassasjer. Fra Molde hoppet vi kjapt til Gardermoen, hvor vi trodde vi hadde knapt med tid, men hvor det viste seg at vi fikk bedre tid enn vi trodde, siden flyet var forsinket med 40 minutter. Kl. 12.50 fikk vi endelig komme ombord på Turkish Airways sitt fly til Istanbul (eller Turkis Airways, som vi fant ut det burde hete, pga den lekre fargen på skinnsetene).

Etter drøye tre timer var det mellomlanding i Istanbul. Det var mye fint å se på og kjøpe på flyplassen (men endte opp med å kjøpe shampo og solkrem istedet).

Ingen av oss har noen særlig peiling på hvor lenge vi ventet på flyplassen i Istanbul, for plutselig var klokka helt feil og vi var ikke sikre på hvilken tidssone vi skulle forholde oss til: Norsk tid, tyrkisk tid eller qatarsk tid? Vi kom oss iallfall på flyet, og dermed var det bare tre og en halv time til vi landet på qatarsk jord!

Kl. 00.20 lokal tid kom vi fram til Doha Airport. Utrolig nok hadde ingen av koffertene forsvunnet, og vi praiet en taxi til Marriott, hotellet som blir vårt foreløpige hjem. Etter å ha sjekket inn, funnet rommet og tatt oss en etterlengtet dusj, dumpet vi ned i sengen rundt klokken 03.00. Endelig var vi framme!